MODELLHISTORIE

1960 – 1964 TAUNUS 17M P3, på tysk kalt Badewanne, som betyr badekar

17M P3 ble presentert høsten 1960 som 1961-modell. Med den nye modellen handlet det ikke om en videreutvikling av 17M P2,
men en totalt ny konstruksjon. For første gang ble det lagt vekt på å holde bilen så lett som mulig, samt og gi den en karosseriform
med lav luftmotstand.
 

P3-programmet bestod av følgende modeller:

Til å begynne med ble 17M P3 levert med to motoralternativer, en 1,5 L (1498 cc) med 55 hk og en 1,7 L (1698 cc) med 60 hk. Som standard ble 17M P3 levert med 3-trinns gearboks. På bestilling kunne det leveres 4-trinns gearboks, eller Saxomat halvautomat. Forhjulsopphenget var av McPhersson-type, og den stive bakakselen hadde langsgående bladfjærer.

17M P3 ble ansett som en stor bil, og levert med sofa foran. Et setearrangement som fortsatt var vanlig på 1960-tallet. Dette var også den første serieproduserte tyske bil med ovale frontlykter. Siderutene var hvelvet, og frontruten var trukket helt opp på taket. Stasjonsvogn- og varevognutgavene hadde fått baklyktene plassert i bakkant av taket, over bakluken. Denne plasseringen av baklyktene medførte problemer på enkelte eksportmarkeder. Verden var ennå ikke moden for en så moderne baklyktplassering. Turnier ble levert med en todelt bakluke, der vinduet var nedsveivbart. Denne luken var hengslet i underkanten. Varevognen hadde en hel bakluke som var sidehengslet.

I september 1961 dukker det opp et tredje motoralternativ. Den store nyheten 17M TS leveres med en 1,8 L (1758 cc) motor med 70 hk. Denne Touring Sport-utgaven var, for sin tid, en sprek bil. Topphastigheten lå over 150 km/t, og 0-100 km/t gikk på 16 sekunder. Det var også andre ting som skilte 17M TS fra de ordinære 17M P3-modellene. 17M TS fikk separate stoler foran, og mellom disse var det en midtkonsoll med lokk. Baksetet fikk et nedfellbart armlene med askebeger. Standard var også 4-trinns gearboks og større bremsetromler. Fra april 1962 kunne det leveres skivebremser foran, hvis kjøperen ønsket det. I august 1962 ble skivebremsene standard på 17M TS, og fra august 1963 standard på alle 17M P3. Muligheten til å velge farvekombinasjoner med metallic-lakk, var med på og gjøre 17M TS til noe helt spesielt.

For 1962 var det endringer på stasjonsvogn- og varevognutgavene. De høyt monterte baklyktene forsvant, og ble erstattet av lykter nede på bakskjermene. Varevognens sidehengslede bakdør ble erstattet av en type som var hengslet i overkanten.

I 1963 får motorene i 17M P3 totrinnsforgasser med automatchoke, en Solex-Register. Dette gir motorene en effektøkning, dermed får 1,7 L 65 hk og 1,8 L 75 hk.

17M P3 ble designet av Wesley P. Dahlberg. I 1956 ble Dahlberg sjef for Ford Design Studios i Dearborn, USA, men i 1958 flyttet han for å ta over som sjefsdesigner hos Ford i Tyskland. Han var inspirert av italienske sportsbiler da han designet 17M P3. De rene myke linjene gav bilen lav luftmotstand, bare cw 0,389. I 1967 flyttet Dahlberg tilbake til USA. Han førtidspensjonerte seg i 1973, for å gjøre en suksessfull karriere som kunstner.

I perioden 1960 – 1964 ble det produsert 669 731 eksemplarer av 17M P3, modellen som på folkemunne i Tyskland fikk navnet Badevanne (badekar).

Kilder:

Brosjyre fra Ford Motor Company AB, Sverige

Classic Motor nr 3 – 2008

Nostalgia nr. 7 – 2004

Div internettsider, bl.a. den nedlagte siden Scorpio-Line