MODELLHISTORIE

1957 – 1960 TAUNUS 17M P2 også kalt Barock-Taunus

Da 17M P2 ble vist den 29. august 1957, var dette den første store Ford fra Köln etter den annen verdenskrig.
Vi kan dra kjensel på en rekke særtrekk fra den amerikanske Fairlane, med de spisse skjermbuene, den v-formede blanklisten
på sidene og ikke minst baklysene. Dette var en topp moderne og meget fremtidsrettet bil. Bilen var den første Ford fra Köln,
som var utstyrt med McPherson-fjærben foran.


17M de luxe stasjonsvogn var den første tyske stasjonsvogn med komplett luksusutrustning.

Som standard ble det levert en 3-trinns girkasse, denne var nå for første gang helsynkronisert.
På bestilling kunne det leveres en delsynkronisert 4-trinns girkasse (fra 8/59 var også denne helsynkronisert),
en automatisk clutch ”Saxomat” (den hadde ingen clutchpedal, clutchen ble automatisk løst ut når man berørte girspaken)
og en elektrisk operert overdrive.

Fra 8/59 kunne man for første gang bestille soltak i stål (tidligere fantes det bare et stort skyvbart soltak i stoff).

Alle 17M P2 hadde et tredje blinklys på B-stolpen, dette kunne også benyttes som et
strømbesparende parklys for parkerte biler.

 

Som standardutsyr hadde 17M de luxe bl.a. polstret dashbord, med nedsenkede brytere, polstrede solskjermer
(den høyre med make-up-speil).


Videre var p2 utstyrt med frontrute i laminert glass, midtarmlene foran og bak (foran bare i firedørs sedan),
en kontrollampe for bensinreserve, tripteller, lyshorn med automatisk blinkfrekvensrelé, to ryggelys og hvitsidedekk.
På bestilling fikk man skinninteriør og for første gang sikkerhetsbelter foran.
Fra 1958 ble 17M P2 også solgt gjennom forhandlernettet i USA.

Fra september 1959 ble det gjennomført en omfattende modellforandring:

Sedan fikk nå flatere tak, større bakrute med taket i et utspring over, og forkrommede deksler på C-stolpene.
Alle modellene hadde nå et ”Köln-våpenskjold” på forskjermene. Felgene ble ikke lenger levert med samme farve som bilen,
nå ble alle felgene levert sortlakkerte.

Lyktringene på 17M de luxe var ikke lenger helforkrommet, de var nå lakkert i bilens farve og hadde smale forkrommede pyntelister.
I stedet for det store foldetaket som kunne leveres på bestilling, ble det nå kun tilbudt et moderne soltak i stål.

Motor med nytt topplokk og høyere kompresjon som hadde samme ytelse, og på grunn av dette fikk lavere støynivå
og mindre bensinforbruk, men den krevde nå høyoktanbensin.
På bestilling kunne det leveres en helsynkronisert 4-trinns gearkasse.

Interiøret fikk, for alle modeller, nye setetrekk og lett forandrede dørsider.



For 17M de luxe fikk aluminiumsdekslene på dashbordet nytt mønster (langs og tvers, i stedet for bare på tvers)
og kontrollampen for bensinreserven var tatt bort.
 

Alle 17M P2 var utstyrt med en 1,7 liters  firesylindret vannavkjølt rekkemotor på 60 hk,
med overhengende ventiler og tre-lagret veivaksling.
Topphastigheten var 125 km/t, akselerasjonen fra 0 – 100 tok 23,0 sekunder.
Totalt ble 239.973 stykker produsert, alle ved Køln-Niehl fabrikken.

 
Nå er det sjelden vi ser en P2 i våre dager. Vi har hatt besøk av kun en i løpet av de 11 år vi har arrangert TrønderFord.