Lincoln Continental
Hardtop coupe-er fra 1940 til 1998, (Mark I) til Mark VIII
Først litt firmahistorie
Merket Lincoln, ble grunnlagt av Henry Martyn
Leland, en tidligere kompanjong av Henry Ford,
i Fords andre forsøk på å
etablere en bilfabrikk.
Fords første forsøk var "Detroit Automobile Company,
etablert i 1898, som
gikk konkurs 7. februar 1901.
I 1902 dannet Henry Ford "Henry Ford Company". Leland
som var en oppfinner av rang og altmuligmann,
ble tatt inn som veileder
og motorspesialist,
da han tidligere var med i produksjonen av Oldsmobile.
Leland var leverandør av
motorer til Oldsmobile, fra eget firma.
Det var stor uenighet i ledelse og styre
i dette selskapet. Henry Ford var forkjemper for å produsere
et stort
volum av en liten og billig bil, som folk flest kunne få råd til å kjøpe,
mens de øvrige ville produsere store
og eksklusive biler.
Henry Ford var i
hendene på sine investorer, og fikk ikke gjennomslag for sine ønsker
i selskapet som bar hans navn. Uenigheten var så stor, at Henry Ford ble
vist ut døren.
Ford fikk en godtgjørelse på 900$ for å etterlate seg
planene for den nye bilen han hadde tegnet og planlagt.
Ford fikk med seg et nytt knippe investorer og dannet
den 16 juni 1903, sitt tredje selskap,
"Ford Motor Company".
Den historien lar vi
ligge i denne omgang, og går tilbake til "Henry Ford Company"
Det var Henry M. Leland som ledet Henry Ford Company videre
og naturligvis ble navnet på selskapet endret.
Den 22. august 1902,
ble
"Cadillac Automobile Company" dannet. Det er verdt å merke seg at den første
Cadillac-en
er til forveksling lik
Ford Motor Company's første bil, Ford Model A.
I 1909 ble Cadillac solgt til General Motors, for 5,6-milioner dollar, men
Leland ble sittende i styret frem til 1917.
Leland trakk seg da ut og dannet Lincoln Motor Company, for å produsere
flymotorer til Liberty-flyene,
et jagerfly benyttet i første verdenskrig. Dette var en av de mest
kraftfulle og pålitelige motorer på den tiden,
en V-12 på ca 400 Hk, og flere enn 20-tusen slike motorer ble bygget.
Etter første verdenskrig,
ble selskapet omdannet til å produsere luksuriøse personbiler og i september
1920,
introduserte Leland bilmerket Lincoln, som sammen med Cadillac, ble til
Amerikas prestisjemerker.
Høsten 1920 var så avgjort ikke tiden for å selge
kostbare biler i Amerika, det er Ford's Model T som råder
og utgjør det meste av Amerikas bilproduksjon.
Lincoln var fra første stund i økonomiske problemer, og måtte slå seg selv konkurs i november 1921.
Det er beskrevet at Henry Ford ikke skal ha båret nag
til Henry Leland, etter at Ford ble skjøvet ut i 1902,
og Ford beklaget at Lincoln ikke lyktes. De som har lest biografier og annen
litteratur om Hr. Ford,
vil vel ha vanskelig for å tro på dette. Ford var en meget ærekjær herre, som ikke
likte å blitt tatt ved nesen.
Ford hadde imidlertid stor respekt for Leland som ingeniør og konstruktør.
Ford ønsket å
fortsette å konsentrere seg om sin elskede Model-T, som etter 13 år i produksjon
fortsatt var i sterk vekst, og høsten 1921
lot det til å bli
rekordfortjeneste i Ford Motor Company.
Henry Fords sønn Edsel, var svært opptatt av fine biler, og far og sønn ønsket begge å
kunne tilby et mer
luksuriøst produkt og bød derfor under den offentlige auksjonen, den 4. januar
1922, 8 millioner dollar
for samtlige
aktiva i boet etter Lincoln. Fords bud var det eneste og det ble akseptert av
skifteretten.
I ettertid, hevdet Leland at Henry Ford, hadde lovet å
betale tilbake de investeringer aksjonærene hadde gjort i Lelands selskap.
Men
ingenting i
Henry Fords forretningspraksis bar preg av at han ga ved dørene. Leland hadde
først henvendt seg til Ford
sommeren 1921, og hvis Fords
motiver virkelig hadde vært så uselviske, kunne han tilbudt et lån, eller gått
inn som kompanjong,
men han ventet til Lincoln var insolvent og kunne
sikre seg 100% kontroll over et selskap som var taksert til 16 millioner $ til 8
millioner.
Leland var nå ca 80 år, og Ford hadde
gitt han et løfte om at han skulle få sitte som styreformann i selskapet, med Ford som eier. Så skjedde, men det var ikke uten innblanding fra Fords side. I slutten av mai 1922 var Leland og hans familie så rasende på grunn av innblandingen fra Fords medarbeidere, at de i et skriftlig tilbud, tilbød å kjøpe Lincoln tilbake fra Ford, for det samme beløp som Ford hadde gitt, pluss renter.
Brevet ble ikke besvart, heller ikke to likelydende
brev, ble besvart. Henry Ford fikk ikke videre sympatier for Leland jr. og
sendte den Leland anla flere rettssaker, både på egne vegne og i
samarbeid med hans |
Nedenunder er det satt inn en del bilder, hentet fra kjent Ford-litteratur, med aktuelle billetekster på engelsk.
Her den første Lincoln, en L-series.
Vi hopper nå raskt frem til 1939, for å omtale det overskriften beskriver, Lincoln
hardtop coupe og Mark-serien.
Offisielt er det ingen bil som heter Lincoln Continental Mark I. Den første hardtop-kupeen, heter Lincoln Zephyr Continental.
Denne ble satt i serieproduksjon i 1940, basert på
en bil Edsel Ford fikk laget til seg selv i 1939,
etter et design av Bob Gregorie, basert på Lincoln Zephyr.
Bilen omtales gjerne som
1940 Continental, er mange ganger beskrevet som verdens vakreste bil.
Denne Continental, en kabriolet fra 1948, som også
er siste produksjonsår med Continental-navnet i denne omgang.
Det ble produsert 847 Hardtop-kupeer og 452 kabrioleter dette året.
"Continental"-navnet tas ikke i bruk igjen før i
1956, og nå er det første gang "Mark"-navnet blir tatt i bruk.
Denne Hardtop-kupeen heter Continental Mark II og ble produsert i
årene 1956 og 1957 i totalt 3.000 eksemplar
Continental Mark II, var en av verdens dyreste biler, med en prislapp på nesten
$10 000. Til tross for sin astronomiske pris, tapte
Ford Motor Company
ca 1.000 dollar, for hver bil som ble solgt.
Cadillac hadde tilsvarende tap for sin rival til Continental Mark II,
den firedørs Cadillac
Eldorado Brougham.
Continental er nå utskilt som egen divisjon i Ford Motor Company, på lik linje
med Mercury og Lincoln.
Året etter kommer også Edsel som eget merke, med sin divisjon, men det er en
annen historie.
I 1958, blir det lansert et virkelig
"Full size"- karosseri, både som firedørs hardtop og som cabriolet
under navnet Continental Mark III
I 1959 opphører Continental som egen divisjon og bilene blir igjen
produsert som Lincoln Continetal,
hvor modellene Mark IV og Mark V, blir produsert i hhv. 1959 og 1960.
I
1961 kommer Lincoln Continental med et helt nytt karosseri.
Nedenstående to bilder viser to '62
modeller, en firedørs sedan og en firedørs "Convertible Sedan.
Lincoln Continental Convertible Sedan, er kanskje mest kjent som den biltypen
som fraktet
president John F. Kennedy,
da han ble skutt og drept i Dallas, Texas, i 1963. Akkurat den bilen står forøvrig på
"The Henry Ford" Fords museum i Dearborn, Michigan.
Denne serien blir produsert med bare
små endringer frem til 1966.
I 1966 blir Lincoln Continetal igjen redesigent, men beholder mye av den
klassiske stilen fra modellene fra '61 - '65.
En todørs Hardtop coupe blir nå igjen tilgjengelig, men "Mark"-navnet uteblir.
Nå har Lee Iacocca, mannen som har fått, eller i allefall tatt æren for
utviklingen av Ford Mustang, fått en sjefsstol i
Ford Motor Company. Han hadde en ide om å plassere en "Rolls Royce"-grill på en
Thunderbird og relansere Mark-navnet på
en todørs
Hardtop coupe. Her har vi den, en Lincoln Continental Mark III fra 1968.
Det ble
til slutt store endringer i forhold til
Ford Thunderbird, det er bare dørkplata de har felles, og det er nok de fleste
enige
om er bare bra. Mye vel og bra med Thunderbird, men '67 og '68 firedørs landau,
med suicide-bakdører, er vel ikke ansett som de
vakreste i det modellnavnets 50-årige historie. Vi har forøvrig liggende en
komplett billedserie med presentasjon av alle
årsmodeller fra 1955 til 2005, under koblingen "Bilhistorie" på
www.tronderford.com.
Mark III går med små forandringer frem til 1971, da kommer Lincoln Continetal
Mark IV som 1972 modell.
Nedenunder er vi kommet til 1974 og Mark IV kommer nå med årlige små
forandringer og er kanskje på høyden når det gjelder
smakfullt amerikansk bildesign?
Lincoln har alltid imponert med et meget høyt utstyrsnivå, både som standard
utrustning, og i tillegg et formidabelt sortiment av tilbehør.
I 1976 introduseres den såkalte "Designer Series", hvor kjente designere fra
motebransjen har satt sammen sine kombinasjoner av tilleggsutstyr:
Nedenunder kommer tre '76-modeller i hhv Pucci-, Givenchy- og Cartier edition.
Her er de, alle designer-utgavene.
En formidabel utstyrsliste
I 1977 kommer Lincoln Continetal Mark V. Man
holder mye fast i det flotte Mark IV-designet, litt mere kantete
Nedenunder finner vi en av jubileumsutgavene
for Ford Motor Company i 1978.
En Mark V Diamond Jubilee edition, en fantastisk flott bil.
Den flotte Mark V, går frem til 1980 modellen kommer med den betydelig mindre
Mark VI. Full Size-ernes tid er forbi,
nå går vi inn i et nytt tiår og det er tid for
etter hvert mer radikale endringer i design.
I 1980 blir også en firedørs "Mark"
tilbudt.
Mark VI får fortsette med normale årlige endringer frem til denne 1984 modellen
kommer som Lincoln Continetal Mark VII,
en bil som ikke lenger skiller seg vesentlig ut fra det store flertallet.
1985
1986
Mark VII fortsetter med årlige endringer frem til 1993, når denne , og foreløpig
siste Mark- kommer på markedet som Mark VIII
Her er Mark VIII-Collectors edition fra 1998 og
det markerer slutten for Mark-serien. Dessverre vil mange si.
Det er mye stoff om Lincoln på Wikipedia, her er en
indexside, med en rekke koblinger.
Lincoln på
Wikipedia
Ta gjerne en tur til Wikipedia, men kom tilbake til
mere bilhistorie på Tronderford.com
etterpå.