Lincoln Continental
Hardtop coupe-er fra 1940 til 1998, (Mark I) til Mark VIII

Først litt firmahistorie
Merket Lincoln, ble grunnlagt av Henry Martyn Leland, en tidligere kompanjong av Henry Ford,
i Fords andre forsøk på å etablere en bilfabrikk.
Fords første forsøk var "Detroit Automobile Company, etablert i 1898, som gikk konkurs 7. februar 1901.

I 1902 dannet Henry Ford "Henry Ford Company". Leland som var en oppfinner av rang og altmuligmann,
ble tatt inn som veileder og motorspesialist, da han tidligere var med i produksjonen av Oldsmobile.
Leland var leverandør av motorer til Oldsmobile, fra eget firma.
Det var stor uenighet i ledelse og styre i dette selskapet. Henry Ford var forkjemper for å produsere
et stort volum av en liten og billig bil, som folk flest kunne få råd til å kjøpe, mens de øvrige ville produsere store
og eksklusive biler.
Henry Ford var i hendene på sine investorer, og fikk ikke gjennomslag for sine ønsker
i selskapet som bar hans navn. Uenigheten var så stor, at Henry Ford ble vist ut døren.
Ford fikk en godtgjørelse på 900$ for å etterlate seg planene for den nye bilen han hadde tegnet og planlagt.

Ford fikk med seg et nytt knippe investorer og dannet den 16 juni 1903, sitt tredje selskap, "Ford Motor Company".
Den historien lar vi ligge i denne omgang, og går tilbake til "Henry Ford Company"

Det var Henry M. Leland som ledet Henry Ford Company videre og naturligvis ble navnet på selskapet endret.
Den 22. august 1902, ble "Cadillac Automobile Company" dannet. Det er verdt å merke seg at den første Cadillac-en
er til forveksling lik Ford Motor Company's første bil, Ford Model A.
I 1909 ble Cadillac solgt til General Motors, for 5,6-milioner dollar, men Leland ble sittende i styret frem til 1917.
Leland trakk seg da ut og dannet Lincoln Motor Company, for å produsere flymotorer til Liberty-flyene,
et jagerfly benyttet i første verdenskrig. Dette var en av de mest kraftfulle og pålitelige motorer på den tiden,
en V-12 på ca 400 Hk, og flere enn 20-tusen slike motorer ble bygget.

Etter første verdenskrig, ble selskapet omdannet til å produsere luksuriøse personbiler og i september 1920,
introduserte Leland bilmerket Lincoln, som sammen med Cadillac, ble til Amerikas prestisjemerker.

Høsten 1920 var så avgjort ikke tiden for å selge kostbare biler i Amerika, det er Ford's Model T som råder
og utgjør det meste av Amerikas bilproduksjon.

Lincoln var fra første stund i økonomiske problemer, og måtte slå seg selv konkurs i november 1921.

Det er beskrevet at Henry Ford ikke skal ha båret nag til Henry Leland, etter at Ford ble skjøvet ut i 1902,
og Ford beklaget at Lincoln ikke lyktes. De som har lest biografier og annen litteratur om Hr. Ford,
vil vel ha vanskelig for å tro på dette. Ford var en meget ærekjær herre, som ikke likte å blitt tatt ved nesen.
Ford hadde imidlertid stor respekt for Leland som ingeniør og konstruktør.

Ford ønsket å fortsette å konsentrere seg om sin elskede Model-T, som etter 13 år i produksjon
fortsatt var i sterk vekst, og høsten 1921 lot det til å bli rekordfortjeneste i Ford Motor Company.

Henry Fords sønn Edsel, var svært opptatt av fine biler, og far og sønn ønsket begge å kunne tilby et mer
luksuriøst produkt og bød derfor under den offentlige auksjonen, den 4. januar 1922,  8 millioner dollar
for samtlige aktiva i boet etter Lincoln. Fords bud var det eneste og det ble akseptert av skifteretten.

I ettertid, hevdet Leland at Henry Ford, hadde lovet å betale tilbake de investeringer aksjonærene hadde gjort i Lelands selskap.
Men ingenting i Henry Fords forretningspraksis bar preg av at han ga ved dørene. Leland hadde først henvendt seg til Ford
sommeren 1921, og hvis Fords motiver virkelig hadde vært så uselviske, kunne han tilbudt et lån, eller gått inn som kompanjong,
men han ventet til Lincoln var insolvent og kunne sikre seg 100% kontroll over et selskap som var taksert til 16 millioner $ til 8 millioner.

Leland var nå ca 80 år, og Ford hadde gitt han et løfte om at han
skulle få sitte som styreformann i selskapet, med Ford som eier.
Så skjedde, men det var ikke uten innblanding fra Fords side.

I slutten av mai 1922 var Leland og hans familie så rasende på grunn av
innblandingen fra Fords medarbeidere, at de i et skriftlig tilbud, tilbød å
kjøpe Lincoln tilbake fra Ford, for det samme beløp som
Ford hadde gitt, pluss renter.

Brevet ble ikke besvart, heller ikke to likelydende brev, ble besvart.
Lelands sønn Wilfred, bestemte seg å ta saken i egne hender,
og kjørte ut til Fair Lane, Henry Fords residens, feide forbi vakten
og oppsøkte Henry Ford personlig.

Leland jr. fikk følgende svar fra Henry Ford:

"Mr. Leland, jeg kunne ikke engang tenke meg å selge Lincoln-fabrikken
for 500 millioner dollar. Jeg hadde en bestemt mening med å sikre
meg fabrikken, og det kunne ikke falle meg inn å gi slipp på den."

Henry Ford fikk ikke videre sympatier for Leland jr. og sendte den
10. juni 1922, en av sine betrodde medarbeidere, Mr. Ernst Liebold, over til
Lincoln, med krav om at Wilfred Leland måtte trekke seg ut av selskapet.
Nå kokte det over for Henry M. Leland og både far og sønn forlot
Lincoln for siste gang, og Edsel Ford blir president i selskapet.

Leland anla flere rettssaker, både på egne vegne og i samarbeid med hans
opprinnelige aksjonærer, men Henry Ford gikk seirende ut av alle.

Nedenunder er det satt inn en del  bilder, hentet fra kjent Ford-litteratur, med aktuelle billetekster på engelsk.
Her den første Lincoln, en L-series.


Vi hopper nå raskt frem til 1939, for å omtale det overskriften beskriver, Lincoln hardtop coupe og Mark-serien.


Offisielt er det ingen bil som heter Lincoln Continental Mark I. Den første hardtop-kupeen, heter Lincoln Zephyr Continental.
Denne ble satt i serieproduksjon i 1940, basert på en bil Edsel Ford fikk laget til seg selv i 1939,
etter et design av Bob Gregorie, basert på Lincoln Zephyr.

Bilen omtales gjerne som 1940 Continental, er mange ganger beskrevet som verdens vakreste bil.



Denne Continental, en kabriolet fra 1948, som også er siste produksjonsår med Continental-navnet i denne omgang.
Det ble produsert 847 Hardtop-kupeer og 452 kabrioleter dette året.


"Continental"-navnet tas ikke i bruk igjen før i 1956, og nå er det første gang "Mark"-navnet blir tatt i bruk.
Denne Hardtop-kupeen heter Continental Mark II og ble produsert i årene 1956 og 1957 i totalt 3.000 eksemplar
Continental Mark II, var en av verdens dyreste biler, med en prislapp på nesten $10 000. Til  tross for sin astronomiske pris, tapte
Ford Motor Company ca 1.000 dollar, for hver bil som ble solgt. Cadillac hadde tilsvarende tap for sin rival til Continental Mark II,
den firedørs
 Cadillac
Eldorado Brougham.

Continental er nå utskilt som egen divisjon i Ford Motor Company, på lik linje med Mercury og Lincoln.
Året etter kommer også Edsel som eget merke, med sin divisjon, men det er en annen historie.


I 1958, blir det lansert et virkelig "Full size"- karosseri, både som firedørs hardtop og som cabriolet under navnet Continental Mark III




I  1959 opphører Continental som egen divisjon og bilene blir igjen produsert som Lincoln Continetal,
hvor modellene Mark IV og Mark V, blir produsert i hhv. 1959 og 1960.






I 1961 kommer Lincoln Continental med et helt nytt karosseri.
Nedenstående to bilder viser to '62 modeller, en firedørs sedan og en firedørs "Convertible Sedan.
Lincoln Continental Convertible Sedan, er kanskje mest kjent som den biltypen som fraktet president John F. Kennedy,
da han ble skutt og drept i Dallas, Texas, i 1963. Akkurat den bilen står forøvrig på "The Henry Ford" Fords museum i Dearborn, Michigan.
Denne serien blir produsert med bare små endringer frem til 1966.


I 1966 blir Lincoln Continetal igjen redesigent, men beholder mye av den klassiske stilen fra modellene fra '61 - '65.
En todørs Hardtop coupe blir nå igjen tilgjengelig, men "Mark"-navnet uteblir.




Nå har Lee Iacocca, mannen som har fått, eller i allefall tatt æren for utviklingen av Ford Mustang, fått en sjefsstol i
Ford Motor Company. Han hadde en ide om å plassere en "Rolls Royce"-grill på en Thunderbird og relansere Mark-navnet på
en todørs Hardtop coupe. Her har vi den, en Lincoln Continental Mark III fra 1968.
Det ble til slutt store endringer i forhold til Ford Thunderbird, det er bare dørkplata de har felles, og det er nok de fleste enige
om er bare bra. Mye vel og bra med Thunderbird, men '67 og '68 firedørs landau, med suicide-bakdører, er vel ikke ansett som de
vakreste i det modellnavnets 50-årige historie. Vi har forøvrig liggende en komplett billedserie med presentasjon av alle
årsmodeller fra 1955 til 2005, under koblingen "Bilhistorie" på www.tronderford.com.


Mark III går med små forandringer frem til 1971, da kommer Lincoln Continetal Mark IV som 1972 modell.


Nedenunder er vi kommet til 1974 og Mark IV kommer nå med årlige små forandringer og er kanskje på høyden når det gjelder
smakfullt amerikansk bildesign?


Lincoln har alltid imponert med et meget høyt utstyrsnivå, både som standard utrustning, og i tillegg et formidabelt sortiment av tilbehør.
I 1976 introduseres den såkalte "Designer Series", hvor kjente designere fra motebransjen har satt sammen sine kombinasjoner av tilleggsutstyr:


Nedenunder kommer tre '76-modeller i hhv Pucci-, Givenchy- og Cartier edition.



Her er de, alle designer-utgavene.

En formidabel utstyrsliste





I 1977 kommer Lincoln Continetal Mark V. Man holder mye fast i det flotte Mark IV-designet, litt mere kantete












Nedenunder finner vi en av jubileumsutgavene for Ford Motor Company i 1978.
En Mark V Diamond Jubilee edition, en fantastisk flott bil.





Den flotte Mark V, går frem til 1980 modellen kommer med den betydelig mindre Mark VI. Full Size-ernes tid er forbi,
nå går vi inn i et nytt tiår og det er tid for etter hvert mer radikale endringer i design.


 I 1980 blir også en firedørs "Mark" tilbudt.





Mark VI får fortsette med normale årlige endringer frem til denne 1984 modellen kommer som Lincoln Continetal Mark VII,
en bil som ikke lenger skiller seg vesentlig ut fra det store flertallet.


1985


1986


Mark VII fortsetter med årlige endringer frem til 1993, når denne , og foreløpig siste Mark- kommer på markedet som Mark VIII



Her er Mark VIII-Collectors edition fra 1998 og det markerer slutten for Mark-serien. Dessverre vil mange si.

Det er mye stoff om Lincoln på Wikipedia, her er en indexside, med en rekke koblinger.

Lincoln på Wikipedia

Ta gjerne en tur til Wikipedia, men kom tilbake til mere bilhistorie på  Tronderford.com etterpå.