Lincoln Continental
Hardtop coupe-er fra 1940 til 1998, (Mark I) til Mark VIII

Først litt firmahistorie
Merket Lincoln, ble grunnlagt av Henry Martyn Leland, en tidligere kompanjong av Henry Ford,
i Fords andre forsøk på å etablere en bilfabrikk.
Fords første forsøk var "Detroit Automobile Company, etablert i 1898, som gikk konkurs 7. februar 1901.

I 1902 dannet Henry Ford "Henry Ford Company". Leland som var en oppfinner av rang og altmuligmann,
ble tatt inn som veileder og motorspesialist, da han tidligere var med i produksjonen av Oldsmobile.
Leland var leverandør av motorer til Olds, fra eget firma.
Nå var det uenighet i ledelse og styre, i dette selskapet og  Henry Ford, som var forkjemper for å produsere
et stort volum av en liten og billig bil, som folk flest kunne få råd til å kjøpe, mens de øvrige ville produsere store og eksklusive biler.
Henry Ford var i hendene på sine investorer, og fikk ikke gjennomslag for sine ønsker
i selskapet som bar hans navn. Uenigheten var så stor, at Henry Ford ble vist ut døren.
Ford fikk en godtgjørelse på 900$ for å etterlate seg planene for den nye bilen han hadde tegnet og planlagt.
 

Ford fikk med seg et nytt knippe investorer og dannet sitt tredje selskap, "Ford Motor Company" den 16 juni 1903.
Den historien lar vi ligge i denne omgang, og går tilbake til "Henry Ford Company"

Nå var det Henry M. Leland som ledet selskapet videre og naturligvis ble navnet på selskapet endret. Den 22. august 1902,
ble "Cadillac Automobile Company" dannet. Det er verdt å merke seg at den første Cadillac-en er til forveksling lik
Ford Motor Company's første bil, Model-A.
Leland solgte Cadillac til General Motors, for 5,6-milioner dollar, i 1909, men han ble sittende i styret frem til 1917.
Leland trakk seg nå ut og dannet Lincoln Motor Company, for å produsere flymotorer til Liberty-flyene,
et jagerfly flyene benyttet i første verdenskrig.

Etter første verdenskrig, ble selskapet omdannet til å produsere luksuriøse personbiler og i september 1920,
introduserte Leland bilmerket Lincoln, som sammen med Cadillac, skal bli Amerikas prestisjemerker

Høsten 1920 var så avgjort ikke tiden for å selge kostbare biler i Amerika, det er Ford's Model T som råder
og utgjør det meste av Amerikas bilproduksjon.

Lincoln var i økonomiske problemer fra første stund og måtte slå seg selv konkurs i november 1921.

Det er beskrevet at Henry Ford ikke skal ha båret nag til Henry Leland, etter at Ford ble skjøvet ut i 1902,
og Ford beklaget at Lincoln ikke lyktes. De som har lest biografier og annen litteratur om Hr. Ford,
vil vel ha vanskelig for å tro på dette. Ford var en meget ærekjær herre, som ikke likte å ha blitt tatt ved nesen.
Ford hadde imidlertid stor respekt for Leland som ingeniør og konstruktør.

Ford ønsket å fortsette å konsentrere seg om sin elskede Model-T, som etter 13 år i produksjon,
 fortsatt var i sterk vekst og høsten 1921 lot det til å bli rekordfortjeneste i Ford Motor Company.

Henry Fords sønn, Edsel, var svært opptatt av fine biler og far og sønn ønsket begge å kunne tilby et mer
luksuriøst produkt og bød derfor under den offentlige auksjonen, den 4. januar 1922,  8 millioner dollar,
for samtlige aktiva i boet etter Lincoln. Fords bud var det eneste og det ble akseptert av skifteretten.

I ettertid, hevdet Leland at Henry Ford, hadde lovet å betale tilbake de investeringer aksjonærene hadde gjort i Lelands selskap.
Men ingenting i Henry Fords forretningspraksis bar preg av at han ga ved dørene. Leland, hadde først henvendt seg til Ford
sommeren 1921 og hvis Fords motiver virkelig hadde vært så uselviske, kunne han tilbudt et lån, eller gått inn som kompanjong,
men han ventet til Lincoln var insolvent og kunne sikre seg 100% kontroll over et selskap som var taksert til 16 millioner $ til 8 millioner.

Leland var nå ca 80 år, og Ford hadde gitt han et løfte om at han skulle få sitte som styreformann i selskapet, med Ford som eier. Så skjedde, men det var ikke uten innblanding fra Fords side. I slutten av mai 1922 var Leland og hans familie så rasende på grunn av innblandingen fra Fords medarbeidere, at de i et skriftlig tilbud, tilbød å kjøpe Lincoln tilbake fra Ford, for det samme beløp som Ford hadde gitt, pluss renter. Brevet ble ikke besvart, heller ikke to likelydende brev, ble besvart. Lelands sønn, Wilfred, bestemte seg å ta saken i egne hender, og kjørte ut til Fair Lane, Henry Fords residens, feide forbi vakten og oppsøkte Henry Ford personlig. Leland jr. fikk følgende svar fra Henry Ford: "Mr. Leland, jeg kunne ikke engang tenke meg å selge Lincoln-fabrikken for 500 millioner dollar. Jeg hadde en bestemt mening med å sikre meg fabrikken, og det kunne ikke falle meg inn å gi slipp på den." Henry Ford fikk ikke videre sympatier for Leland jr. og sendte en av sine betrodde medarbeidere, Mr. Ernst Liebold, den 10. juni 1922, over til Lincoln, med krav om at Wilfred Leland måtte trekke seg ut av selskapet. Nå kokte det over for Henry M. Leland og både far og sønn forlot Lincoln for siste gang, og Edsel Ford blir president i selskapet. Leland anla flere rettssaker, både på egne vegne og i samarbeid med hans opprinnelige aksjonærer, men Henry Ford gikk seirende ut av alle.

Nedenunder er det satt inn en del  bilder, hentet fra kjent Ford-litteratur, med aktuelle billetekster på engelsk.
Her den første Lincoln, en L-series.

Vi hopper nå raskt frem til 1939, for å omtale det overskriften beskriver, Lincoln hardtop coupe og Mark-serien.


Offisielt er det ingen bil som heter Lincoln Continental Mark I, den første hardtop-kupeen, heter Lincoln Zephyr Continental.
Denne ble satt i serieproduksjon i 1940, basert på en bil Edsel Ford fikk laget til seg selv i 1939,
etter et design av Bob Gregorie, basert på Lincoln Zephyr.
Bilen omtales gjerne som 1940 Continental, er mange ganger beskrevet som verdens vakreste bil.


Denne Continental, en kabriolet, er fra 1948 og er siste produksjonsår for Continental-navnet i denne omgang.
Det ble produsert 847 Hardtop kupeer og 452 kabrioleter dette året.


Continental-navnet tas ikke i bruk igjen før i 1956 og nå er det første gang Mark-navnet tas i bruk.
Denne Hardtop-kupeen kalles Continental Mark II og ble produsert i årene 1956 og 1957.
Continental er nå utskilt som egen divisjon i Ford Motor Company på lik linje med Mercury og Lincoln.
Året etter kommer også Edsel som eget merke med sin divisjon, men det er en annen historie.

I 1958, etter at hardtop-kupeene Continental Mark II, ikke lenger blir produsert, blir det produsert en
"Full size" firedørs  hardtop og cabriolet som kalles Continental Mark III,

I  1959 opphører Continental som  egen divisjon og Full size-erne Lincoln Continental Mark IV og V, blir produsert i ' 59 og '60.


I 1960 kommer dette karosseriet som Lincoln Continental, bildet viser en '62 modell og er kanskje mest kjent son den biltypen
president John F. Kennedy ble skutt i, i 1963. Akkurat den bilen står forøvrig på "The Henry Ford" Fords museum i Dearborn, Michigan.
Denne serien blir produsert med bare små endringer frem til 1966.


I 1966 blir Lincoln Continetal redesigent, men beholder den klassiske stilen fra modellene fra '61 - '65,
og blir nå igjen tilgjengelig som todørs Hardtop coupe, men Mark-navnet uteblir.




Nå har Lee Iacocca, mannen som har fått, eller i allefall tatt æren for utviklingen av Ford Mustang,  fått en sjefsstol i
Ford Motor Company. Han har en ide om å plassere en "Rolls Royce"-grill på en Thunderbird og relansere Mark-navnet på en todørs
Hardtop coupe. Her har vi den, en Lincoln Continental Mark III fra 1968.
Det ble til slutt store endringer i forhold til Ford Thunderbird, det er bare dørkplata de har felles, og det er nok de fleste enige
om er bare bra. Mye vel og bra med Thunderbird, men '67 og '68 firedørs landau, med suicide-bakdører, er vel ikke ansett som de
vakreste i det modellnavnets 50-årige historie. Vi har forøvrig liggende en komplett billedserie med presentasjon av alle
årsmodeller fra 1955 til 2005, under koblingen "Bilhistorie" på www.tronderford.com.


Mark III går med små forandringer frem til 1971, da kommer Lincoln Continetal Mark IV som 1972 modell.


Nedenunder er vi kommet til 1974 og Mark IV kommer nå med årlige små forandringer og er kanskje på høyden når det gjelder
smakfullt amerikansk bildesign?


Nedenunder kommer tre '76-modeller i hhv Pucci-, Givenchy- og Cartier edition. I tillegg, var en "Bill Blass edition" tilgjengelig.


I 1977 kommer Lincoln Continetal Mark V. Man holder mye fast i det flotte Mark IV-designet, litt mere kantete


Nedenunder finner vi en av jubileumsutgavene for Ford Motor Company i 1978.
En Mark V Diamond Jubilee edition, en fantastisk flott bil.


Den flotte Mark V går frem til 1980 modellen kommer med den betydelig mindre Mark VI. Nå går vi inn i et nytt tiår og det er tid for
etter hvert mer radikale endringer i design. I 1980 blir også en firedørs Mark tilbudt.




Mark VI får fortsette med normale årlige endringer frem til denne 1984 modellen kommer som Lincoln Continetal Mark VII,
en bil som ikke lenger skiller seg vesentlig ut fra det store flertallet.


1985


1986


Mark VII fortsetter med årlige endringer frem til 1993, når denne , og foreløpig siste Mark- kommer på markedet som Mark VIII



Her er Mark VIII-Collectors edition fra 1998 og det markerer slutten for Mark-serien. Dessverre vil mange si.

Det er mye stoff om Lincoln på Wikipedia, her er en indexside, med en rekke koblinger.

Lincoln på Wikipedia

Ta gjerne en tur til Wikipedia, men kom tilbake til mere bilhistorie på  Tronderford.com etterpå.